Endelig! Gradestokken viste 15:-D

I hundekjørerverden lærer man mer om hva en hund tåler i sitt arbeid, foring osv. En av disse tingene er at det anbefales ikke å trene hundene når gradestokken bikker 15+. Noen hunder må ha det enda litt kaldere også, for å fungere skikkelig. Her i huset er det Cabrinha som tåler mest varme, derfor fikk hun sin første sykkeltur i dag. Ikke lenger enn 3 km, men det var nok i massevis for sesongens første tur. De tre andre må vente til gradestokken har synket enda litt, og har derfor fått en gåtur hver de siste to dagene. Det er en grei måte å starte opp treningen igjen på. Småturer i skogen, få bevegelse i ledd og muskler. Om ikke lenge skal de stilles opp foran ATV`n, og da blir det tyngre. Det vil i starten bli veldig korte turer på rundt 3 km ca annenhver dag. Så øker vi på utover høsten:-)

Mye av treningen fremover vil også gå på å få de fire til å stå greit under oppstilling. Det er særlig Føyke og Sirius som trenger den treningen. De har en tedens til å prøve å vri seg ut av selen i iveren etter å få løpt av gårde, og dette er ganske frustrende, særlig om man skal kjøre spannet alene! Ellers så passer jeg på å finpusse egenskapene når vi er ute på de små turene alene nå. Slik som Høyre og Venstre, og Rooliig:-D Dessuten er "gå forbi, forbi" en god kommando å kunne! Det jeg gruer meg mest til, er møte med andre hunder i løypa, føler at mine hunder er totalt oversosiale, og skal hilse på absolutt alt:-/ Håper på å få testet og øvd en del på det under Høsttreffet på Mykle i August.

Håper på en god sesong i "Vår Herres Katedral"!

Litt beite er godt

I dag fant jeg ut at denne sløvheten i hundegården måtte gjøres noe med. Når gradestokken nekter å bevege seg nedover, så får man heller rusle litt rundt da. Med en hund av gangen, så går det fint an å rusle litt i nærområdet. Vi bor jo tross alt på landet, og her er traktorveier i fleng! Men det må gjøres strukturert. Altså, man kan ikke bare starte med hvilken som helst hund, da blir det nemlig mye hyling i hundegården, noe som er smittsomt...

Så Bronco, som er den som ville hylt høyest om han ble igjen, er først ut. En tur oppom postkassa først, og så inn en tur på traktorveien. Her var det snadder lukt for en skikkelig jakthund! Deretter var det Sirius sin tur, vi tok en annen traktorvei, og det høye grasset falt i smak!

Naboen kom også forbi med møkkasprederen, noe som tilførte aroma til den lille turen:-| Føyke var tredjemann ut. Jeg har med anbefaling av veterinæren kjøpt grime til Føyke og Cabrinha. Føyke syntes foreløpig dette er noe skikkelig herk, og har en blandet følelse for turen virker det som! Det ene øyeblikket er det herlig å kunne jafse i seg grass og snuse rundt, i neste øyeblikk er det en desperat kamp for å få av grimen:-s Jeg ble fortalt at det ville være slik i begynnelsen, så jeg får bare ha tålmodighet. Med Cabrinha er det en helt annen opplevelse. Hun liker ikke grimen, men finner raskt ut hvordan turen vil bli best for henne, når den først er på:-)

Nå er alle på plass i hundegårdene igjen, bortsett fra Tili, som er selverklært pensjonist. Hun har en tilværelse litt annerledes enn de andre fire...

I hvert fall frem til løpetiden er over, og hun kan bo sammen med gutta igjen:-)

Late dager...

Mannen har reist på kiteferie og byggeprosjektet tar da en påfølgende pause. Noe så kjedelig! Og hvor kommer alle den varmen fra?? Vi ser jo nå frem til at det skal komme seg ned under 15 grader, så det i hvert fall går an å ta seg en liten sykkeltur i området:-) Hundene ligger som slakt i gården...stort sett...Det vil si, Bronco prøver til stadighet å overbevise Cabrinha (som har løpetid) med kjappe sjekkereplikker, men ingenting ser ut til å funke på den "Dronninga"! Vi drømmer om et valpekull på disse to, da dette vil bli gode trekkhunder. Bronco og Cabrinha er de to stødigste hundene i spannet vårt, og avkom derifra kunne hjulpet godt på:-) (hos dem som bygger spann, vel og merke....hoost). Men av en eller annen grunn er Cabrinha kun interessert i venninnen sin Føyke?! Vel, jeg har ikke gitt opp enda, vi setter dem sammen et par ganger til, og ser om Bronco klarer å overbevise henne:-) Vi har hatt noen timer hos dyrlegen på forhånd i forhold til dette med valpekull, og har sammen med dem komme til at ønsket vårt er helt i orden. Det er ikke bare å avle i vei, og tro man skal gjøre dette for penger. Det er ikke noe å tjene på dette i cash. Visjonen må være at man mener man kan tilby gode brukshunder, til seg selv og andre. Hunder man føler seg trygg på at kan bidra med noe, i det "faget" de er avlet til.

Uansett, nå begynner hundelivet å bli litt kjedelig. En liten tur om dagen utenfor gården er jo ikke så mye å by på syntes jeg. Det skal bli godt å få løpegård, så man føler at hundene kan få litt frihet:-) Når høsten kommer å vi endelig kan få startet treningen, så vil det nok føles bedre. Da vet jeg i mitt indra at hundene får brukt seg til det de ønsker, de får jobbet. Og samtidig får Morten og jeg kvalitetstid sammen, kanskje får vi testet fiskeutstyret i sammen slengen også? Vi skal nemlig prøve oss på fluefiske på Ogna-vis!:-D Spennende å se om dette vil hjelpe på fiskelykken!

Det skal bli godt å komme seg ut i "Vår Herres katedral" som vår venninne Tove så fint kaller det:-)

Bygging av hundegård

Vi har startet bygging av nye hundegårder. Jeg har lenge grublet over bedre gårder og luftegård til hundene, og har vært til og fra om hvordan vi best skal få til dette. Vi har stor nok tomt, det har mer vært hvilken del av tomta vi skulle "offre" som har vært diskusjonen. Til slutt har vi nå endt opp med den fineste, men enkleste delen av tomta. Den flotte grønne hagen med to epletrær, skal nå romme fem hunder! Jeg kom over Byggeprosjektet til Jeppedalen Husky Trails, den var bare midt i blinken:-) Så nå er vi i gang! Først har vi lagt ut subbus:

på denne lager vi en platting av terrassebord på 45 kvm. Vi deler inn gården i tre avdelinger, med plass til to + to + 1. Slik har vi en gård til løpetid, valper osv.

Kjekt med stor bil når man må ha mye materialer, men litt jobb og få alt på taket!

Rundt gardene kommer løpegården. Denne blir på ca 330 kvm, passe til litt lufting og kos:-)

Jeg kommer tilbake med mer bilder og forklaringer ettersom arbeidet skrider frem!

Alle skriver jo så flotte blogger, så tenkte jeg, at hvorfor skulle ikke jeg kunne blogge? Vi har ingen stor mål eller meritter, men noen vil kanskje syntes det er artig å følge et amatør team også:-) Derfor navnet "Team Amateur".

Her er meg!



Jeg har hatt hund siden jeg sto til konfirmasjon, da kjøpte jeg min først tur-venn, en Tervueren. Vi fulgte hverandre i 11 år, og vi hadde ivrig dressur i ungdommen. Til og med en utstilling ble det! Og siden det da nesten ikke fantes utgaver av denne rasen, fikk vi BIR! Men dette var ikke noe for oss. Jeg blir nærvøs bare jeg går inn på en hundeutstilling, det klippes og fønes, og trekkes og strekkes. Nei, jeg vil ut jeg, på tur! Det gikk tre år fra min første hund, Blondie, gikk bort til det ble anskaffet en ny hund. Denne gangen felles med mor og far. Den var fin, roper mamma, da vi kjører forbi en Toller. Joda, helt enig! Så vi gjør litt research og ender opp med å kjøpe oss en Toller. En hannhund, stri som bare rakkern! To ganger ingte jeg oppdretter og spurte om vi hadde fått den mest dominante valpen i kullet:-| Neida, sa damen, pleier å være sånn, det går over! Joda, det gikk nå over sånn rundt 1,5 år. Zidane heter han, og bor i dag sammen med min mor. De er i grunn ganske like, sånn bortsett fra at mamma ikke vokter hele gata på samme måte som han:-D

Jeg flyttet fra Larvik til Svelvik inn sammen med det som nå er min mann, Morten.

Morten

Og etterhvert kom jo savnet etter en firbeint turvenn igjen. På Finn dukket et nydelig kull på seks tisper opp. Alaska Husky; mor AH og far SH. Så spennende tenkte jeg, har alltid ønsket meg en slik type hund. Tåler vinter og kulde godt, kan bære kløv, og kan trekke sykkel og ski. Morten som er en ivrig kiter, er jo stor pådriver for at jeg til stadighet ligger godt påkledd på et reinsdyrskinn midt på Hardangervidda i -10 til -15 og 10 s/m vind!! Med telelinsa godt mellom vottene:-) Så om vi skulle ha hund, så måtte den tåle samme behandling!

Da ble ikke turen lang ned til Langesund for å "titte litt" på Teddia sine valper. Og derfra var turen ENDA kortere til at valpen ble med hjem neste gang vi var på besøk! Navnet var enkelt; skulle Morten henge etter sin Cabrinha-kite, så ville jeg henge etter min Cabrinha-hund!

Dermed var det gjort. Det tok ikke lange tiden før jeg oppdaget hvilket vidunderlig vesen dette var. Det var som å få hund for aller første gang! En personlighet og en nærhet jeg aldri tidligere hadde opplevd med mine andre hunder. Jeg var forelsket! Morten var også forelsket, men han hadde nok aldri tenkt på at et "ekteskap" med hund, ikke nødvendigvis trengte å være monogamt(¨,)

Men det skulle bli mye jobb å øke 1-spannet til 2-spannet. Først flere måneder overbevisning av mann, og så leting etter den perfekte vennen til Cabrinha, som også kunne gi oss/meg det som var ønsket av da å ha to hunder. Det har vært prøving og feiling, og noe av resultat er at vi har havnet opp med en bonus-hund, Tili, som har pensjonert seg selv. Hun er et så nydelig ti år gammelt vesen, at vi nå ikke har hjerte til noe annet enn å la henne vandre rundt i hagen og her hjemme:-)

Tili

Men sist høst kjøpte vi Føyke, og det har vært knall bra! Hun og Cabrinha er blitt bestiser, og hun er utrolig ivrig og arbeidsom i selen.

Føyke



Nå før sommeren hentet jeg ytterligere to karer fra Kari Solvang Hope. Denne gangen ble det to SH-hanner, og etter en måned her hjemme, har vi virkelig fått god kontakt. Bronco er 8-9 år gammel og vært leder i spannet til Kari. Han er en skikkelig god-gutt. Rolig og dempet lynne, og elsker kos! Sirius er fire år og veldig livlig, elsker å susse!

Sirius

Bronco

Så nå ser vi frem til kaldere vær, der vi kan få dette lille amateur-teamet til å funke, og bli klare for hvite dager på Hardangervidda 2013!

Det vil bli trening med ATV på grusveiene ved Mykle på høsten, og testing av hvilke hunder som skal gå hvor, og hvordan det hele funker best. Vi gleder oss:-D

ATV